Hva rastløsheten din prøver å fortelle deg

På papiret ser livet ditt kanskje fint ut. Bra, til og med. Og likevel er det en rastløshet der som du ikke helt klarer å forklare – en følelse, en søndagskveld eller på parkeringsplassen før jobb, av at noe mangler.

Mange av kvinnene jeg jobber med, har dårlig samvittighet for dette. Jeg burde være takknemlig. Andre har ordentlige problemer.

Jeg vil gi deg en annen måte å se det på.

Rastløshet er ikke utakknemlighet

Du kan være takknemlig for livet ditt og likevel være i ferd med å vokse ut av deler av det. Begge deler er sant på én gang. En plante som har fylt potten sin, er ikke utakknemlig for potten.

Den urolige følelsen er ofte det første tegnet på at visjonen din prøver å få oppmerksomheten din. Den fortjener nysgjerrighet, ikke skam.

To slags signaler

Når jeg sitter sammen med en klient, lytter vi etter to ting:

• Misnøye – det du ikke lenger holder ut. Møtet som tapper deg. Rollen du har vokst ut av. Vanen med å sette deg selv sist.
• Lengsel – det du i det stille verker etter. Mer mening. Mer hvile. Et arbeid som virkelig er ditt.

Misnøyen forteller deg hva du skal bevege deg bort fra. Lengselen forteller deg hva du skal bevege deg mot. Du trenger begge for å finne retningen din.

Prøv dette i kveld

Ta et ark og tegn en strek nedover midten. Til venstre skriver du «Det jeg har fått nok av.» Til høyre: «Det jeg lengter etter.» Gi deg selv ti ærlige minutter.

Les det så sakte gjennom, som om en kjær venninne hadde skrevet det. Hva ville du ønsket for henne?

Snakk gjennom det i en Clarity Call